Viste du at Henrik Ibsen var tryllekunstner ?

Henrik Ibsen som tryllekunstner

Av Herman Berthelsen

Det er over 100 år siden Henrik Ibsen døde. Det som få vet, er at lille Henrik som barn hadde trylling som hobby. En annen hobby var dukketeater.

Henrik Ibsen (1828 – 1906) var ikke noe lekent barn. Han var innesluttet og reservert, og gjemte seg gjerne bort i et lite rom ved siden av kjøkkenet og lekte med dukketeatret sitt, malte litt, tryllet litt og leste. Da han var tolv år tok han i bruk et lite tilbygg ved siden av huset, og der innrettet han et dukketeater hvor han selv spilte alle rollene og laget forskjellige stemmer. I seg selv en illusjon.

Det var også her han ga noen forestillinger som både buktaler og tryllekunstner, og det kostet en halv skilling å komme inn, selv om gode venner gikk gratis. Scenen var provisorisk, men når han tryllet hadde han foran seg en stor koffert med en duk over, og den fungerte som tryllebord. Nå var ikke lille Henrik dyktigere buktaler enn at han måtte få en av de yngste brødrenes inne til å hjelpe seg. Johan Andreas eller Nicolai ble plassert inne i kofferten, og når Henrik buktalte, var det broren som snakket. Om Henrik snakket med en dukke vet vi ikke, men i og med at han var interessert i dukketeater, er det fullt mulig. Henrik måtte betale brødrene for å sitte i kofferten, for ellers truet de med å avsløre ham.

Vi vet ikke så mye om hvilke triks han viste, men vi vet at han kunne få et ur til å forsvinne fra lommen på en mann og finne det igjen i lommen til en annen. Han utførte også det trikset som heter “Urmorteren“, hvor han knuste et lånt lommeur i en morter og siden tryllet det helt igjen.

Hans søster, fru Hedvig Stousland, forteller senere i livet i et brev til Henrik Jæger: “Enkelte søndagsaftener fik han lov til at optræde som tryllekunstner i et af husets værelser, og alle omkringboende naboer blev indbudte til at overvære forestillingen. Jeg ser ham saa tydelig i sin korte trøje staaende bag en stor kasse, der var omvunden og dekoreret for anledningen, og her var det da han presterede ting, som for de forbausede tilskueres øjne tog sig ud som trolddom. Ingen vidste naturligvis, at inde i kassen sad Henriks yngre broder, der i forvejen havde ladet sig godt betale. I modsat fald havde han truet med at gjøre skandale, og da dette for Henriks natur var det skrekkeligste som kunde hende, lovede han altid at gjøre alt, hvad den anden forlangte.“

Men hvordan hadde han lært triksene sine? Da han senere i livet skrev sine barndomsminner, kom han inn på hvor morsomt det hadde vært hver gang det var marked i byen i februar, for da gikk han for å se på “taskenspillerne, linedanserne og beriderne“. Skien hadde også den gang sin egen tryllekunstner, mechanicus Halvor A. Friedrichsen som også reiste rundt i de nordiske landene. Det kom også gjøglere på besøk utenfor markedstiden, og de fleste var utlendinger. Fra begynnelsen av 1840-årene ble det mye gjøglerliv i Skien, og både buktalere og tryllekunstnere var vanlig markedsunderholdning. Han har derfor helt sikkert sett tryllekunstneren og artisten Balabrega som kom med sitt “Kunstkabinett“ og sine “Mechaniske kunstsaker“ som det het i annonsene. Balabrega som var fra Nederland men bosatt i Sverige, hadde nettopp “Urmorteren“ på sitt program, og var alltid sjenerøs med å lære bort triks. Tryllekunstneren Andreas von Olivo fra Italia hadde en “interessant Automat kaldet Trylle Morian og Trylle Tableau“, og turnerte i Norge i 1842-43, deriblant i Skien.

Henrik Ibsen benyttet aldri trylling i noen av sine skuespill, men vittighetstegnerne kalte ham ofte en tryllekunstner og karikerte ham slik noen ganger. Han var selv alltid hemmelighetsfull med hva han skrev, og utgivelsen av et nytt skuespill var alltid forbundet med hemmelighetskremmeri. Til trykkeriet sendte han bare så mye tekst som de kunne sette hver dag. Bare i et av hans skuespill finner vi en referanse til gjøglere, og det er sirkusfolkenes opptog i «Samfundets støtter». Det kan være et barndomsminne om Gautiers beridere som marsjerte opp fra bryggen i Skien i 1844 med 52 personer og 40 hester.

Og ellers er vel Peer Gynt en illusjonens mester.

Kilder:

Halvdan Koht: Henrik Ibsen, bind 1-1954

Michael Meyer: Henrik Ibsen, en biografi, 1971

Arne Duve: Henrik Ibsens hemmeligheter

Robert Ferguson: Henrik Ibsen 1996

Magikeren mai-juni 1955

Oskar Mosfjeld: Henrik Ibsen og Skien, 1949